Ti år

I ti år har Lagre’ vært viktig for ungdom i Namsos. Det skal Lagre’ være i minst ti år til.

Sykepleiere sies opp

I Namsos kommune skal nå sykepleierne og hjelpepleierne sies opp fra sine stillinger ved sykehjemmet. Kommunen har rett og slett ikke midler til denne driften lenger, men sykehjemmet skal bestå – ved hjelp av det frivillige miljøet i byen.

Det nemlig de pårørende selv som nå skal stå for pleie og omsorg av byens eldre.

De eldre selv er veldig urolig. For det første mister de den uvurderlige fagkompetansen. Samtidig er de opprørt over tanken på å miste privatlivet sitt. Tryggheten vil nå forsvinne, og mange er bekymret for hvordan det skal gå når ufaglærte både skal pleie, medisinere og ta vare på hver enkelts behov – noe som i enkelte tilfeller kan være en svært krevende oppgave.

Nå er ikke dette sant. Verken sykepleiere eller hjelpepleiere skal sies opp til fordel for de pårørende.

Det hadde vært for drøyt.

Så hvorfor er det greit å foreslå det samme ovenfor ungdommene våre?

Namsos kommune prøver å bevare Lagre’. Men har ikke forstått poenget. Vi trenger fagkompetansen.

Ungdom fortjener også noen som tar dem på alvor, noen som kan hjelpe i tunge perioder, som er utdannet til å se hver enkelts behov. Ungdom trenger også privatliv utenfor sitt eget soverom. Et sted som ikke er et kjøpesenter, eller ei gate.

På Lagre’ blir hver eneste ungdom behandlet med tillitt. De blir tatt på alvor, og blir pratet til av de voksne på en måte som gjenspeiler dette. Johannes (bedre kjent som Josh) har bygget opp tillit blant byens ungdom i 14 år! Det er 14 husstyrer, 14 år med tacofredager, 14 år med ungdom som går gjennom tøffe perioder, 14 år med dugnader, 14 år med å gjøre Lagre’ til det stedet det skal være: En trygg havn.

Skal alt dette rives ned over natta? Skal vi forvente at ufaglærte foreldre skal kunne bære de samme byrdene? Fange opp de som faller utenfor? Varsle de nødvendige etatene om noe skulle være virkelig galt? Kan vi forvente at foreldre, som allerede har en jobb, tre unger å kjøre til fotballtrening og middag å sette på bordet – skal kunne legge hode, hjerte og sjel inn i et ungdomshus?

Hva skjer med kontinuerligteten? Hva skjer med oppfølging? Hva skjer med tilliten de unge skal ha til de voksne på huset?

Hva skjer når det blir mer barnebursdag enn ungdomsarbeid? Hva skjer når vi slutter å ta hundrevis av byens innbyggere på alvor? Hva skjer når de mister troen på at ungdomstida vil gå bra? Når han som skader seg selv ikke blir oppdaget i tide? Når hun som blir mobbet ikke lenger greier å gå på skolen? Hvem skal fange opp hva som skjer mellom ungdommene våre utenfor skoletida?
Hva skjer når en hel generasjon ungdommer ikke lenger orker tanken på å flytte tilbake til Namsos?

Dette er ikke et overdrevent scenario. Det er heller den milde utgaven. Dette skjer, og dette vil skje nå. I seks år jobbet jeg tett på Josh, og fikk se selv hvor stor forskjell Lagre’ og ungdomsarbeiderne gjør. Jeg har kjent det på kroppen. Jeg har sett nedbrutt ungdgsom reise seg igjen. Jeg har sett liv som blir lettere. Jeg har sett de mest usannsynlige vennskap blomstre.

Vi hadde aldri godtatt at våre eldre skulle mistet fagkompetansen. Så hvorfor skal vi godta at ungdommene mister sin?

Kjære Lagre’-ungdommen:

Det var rørende å se hvor mange ungdommer (og voksne) som tok turen til Lagre’ i kveld. Alle appellene, det glødende engasjementet og den rå drivkraften dere viser er imponerende. Jeg bøyer meg i støvet.

En av dem som snakket i kveld var Emilie. Jeg jobbet på Lagre’ da hun begynte i styret. Jeg var med på å skolere henne, og er så innmari stolt når jeg ser at hun står foran, snakker høyt og står på krava i dag. Jeg husker Emilie som ei småsjenert og fnisete jente. I dag står hun der modig og tøff – og sier rett ut hva hun mener. Å få se den utviklingen er utrolig givende.

I min tid ble jeg omtalt som ”Lagre’-mamman”. Og det er en svært stolt mamma som ser ungdommene sine stå på podiet, voksen, reflektert og modige i dag. Dette møtet beviser at det fortsatt finnes ungdommer som brenner for ungdomshuset sitt, og som vil kjempe for muligheten til å ta styringa i sin egen ungdomstid.

Det er gått noen år siden jeg ga fram meg stafettpinnen, og på de tre årene jeg har vært borte har jeg rukket å utdanne meg til kreativ merkekommunikatør, og er ferdig med førsteåret på min bachelorgrad i tekst.

Som kommunikatør er det for meg utrolig rart å se Namsos kommune prøve å legge ned stedet som har lagt grunnlaget for Namsos’ merkevare; Rock City. Uten Lagre’ hadde det ikke vært noe Rock City. End of story. Det hadde ikke vært noe musikk, bandmiljø eller noe som helst uten Lagre’.

Hvordan kan dere bygge en merkevare, og samtidig bryte ned grunnsteinen i den merkevaren? For vet du hva; det er ikke et fancy bygg nede ved storsenteret som er grunnsteinen i merkevaren deres.

Grunnsteinen er et gult hus på Bjørum.

Det fins en løsning. Det fins alltid en løsning. Og skal jeg dømme ut i fra kveldens møte fins det nok av folk som ønsker å være en del av løsningen, og som vil hjelpe

Kjære Lagre’-ungdommer:

Dere trenger ikke PR-rådgivere, strateger og årelange utdanninger – slik som politikerne har – for å kunne uttale dere. Dere greier det utmerket på egen, ren vilje.

I dag hørtes ekkoet deres langt utenfor de gule veggene.

 

Vi sees når vi skal feire 10 år.

 

 

La Lagre’ Leve

I dag la rådmannen i Namsos fram forslag om å legge ned Ungdomshuset Lagre’.

Jeg har egentlig ikke ord for denne handlingen.

I år fyller nye Lagre’ 10 år, og sesongen har akkurat startet. Det som skulle være ei stolt åpningsuke har blitt helvetesuka. Det nye husstyret har fortsatt ikke blitt kurset, de har ikke hatt sin første vakt enda. Denne nyheten kunne knapt ha kommet på et mer sårbart tidspunkt.

Jeg har vært på Lagre’ i seks av de ti årene ungdomshuset har ligget på Bjørum. Jeg har med mine egne hender vært med å bygge Lagre’ til det det er i dag, og jeg har selv sett hva huset betyr.

Ungdomshuset Lagre’ er en del av det forebyggende arbeidet mot tidlig rus og alkoholbruk. Namsos Venstre sier i sitt partiprogram; ”Namsos Venstre vil arbeide for bedre samordning av det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet for å trygge oppveksten til barn og unge”. Er nedlegging av Lagre’, å si opp avtalen om MOT I lokalsamfunn og å redusere ungdomskontakter en del av dette arbeidet?

FRP sier i sitt handlingsprogram; ”Vi vil prioritere barne- og ungdomsaktivitet”. Skal dere også stemme for nedleggingen av Lagre’?

Ikke alle ungdommer driver med idrett eller musikk. Ikke alle ungdommer har en stor vennegjeng å være med i helgene. Det er der Lagre’ kommer inn i bildet.
Lagre’ handler om samhold, om trygghet og inkludering. Det handler om et ungdomshus som er helt unikt. Som drives av ungdommer, for ungdommer.

Seks år av livet mitt har jeg lagt ned på det huset. Og gjennom årene tør jeg si at jeg har blitt rimelig godt kjent med brukerne på huset.

Felles for de ivrigste brukerne er at de ikke har noe annet å gå til. De har ikke et fotballag, de spiller ikke i band, de danser ikke, de tegner ikke. Lagre’ har i alle år tilbudt aktiviteter for alle. Da tagging var populært holdt Lagre’ kurs i street art. Er du musiker får du låne øvingsrom. Ungdomspartier har holdt valgvaker ved huset. Det arrangeres utvekslinger for å lære om andre kulturer. Det settes opp buss til Lerkendal for å se fotballkamp natt til 17.mai, og hvilket annet arrangement har holdt flere ungdommer unna alkohol natt til 17. enn Lagre’s årlige markering?

Jeg har sett hvilken betydning Lagre’ har for folk, og jeg har også følt det på kroppen.

Jeg var en sånn ungdom uten tilhørighet. Som hadde prøvd mange ulike aktiviteter, uten å finne min greie. Jeg hadde ikke en stor vennegjeng å lene meg på. Jeg gikk gjennom noen tunge tider på starten av ungdomsskolen, og Lagre’ ble stedet hvor jeg fikk vokse.

Jeg fikk styreplass i åttendeklasse, og ble værende til jeg flyttet fra Namsos. Gjennom Lagre’ fant jeg ut hva jeg ville gjøre med livet mitt. Gjennom Lagre’ har jeg knyttet vennskap med folk jeg kommer til å kjenne livet ut. Lagre’ ga med noe i en tid jeg ikke hadde noe som helst. Og for det er jeg evig takknemlig. Skal ingen andre nå få dette tilbudet?

Å være til stede for ungdommer er Lagre’ sin funksjon. Jeg har vært med på å se såkalt ”vanskelige” ungdommer vokse noe enormt innenfor Lagre’s vegger. Sånne ungdommer som lærerne mener er håpløse og frekke. Latsabber, giddaløse. Vi ga dem en sjanse. Ga dem en styreplass. Vi stolte på dem. Vi ga dem noe skolen ikke hadde gitt dem før; tillit. Og resultatet? Vel. Jeg har aldri møtt så hyggelige, unge jenter og gutter noen sinne. Som møtte opp på dugnader, som bygde skateramper og sykkelbaner med sine egne hender. De fikk gjøre noe de brant for – og som ingen hadde gitt dem muligheten til å prøve.

Lagre’ er der når ungdommene trenger ungdomsklubben sin. Hvor var kommunen da det smalt 22.juli 2011? Hvor var rådmannen da tre namsosinger var savnet på Utøya? Hvor var støtteapparatet klokka 22.00 den kvelden?
Jeg kan ikke snakke på deres vegne, men jeg vet hvor jeg var.

Jeg var på Lagre’.

Jeg åpnet dørene. Jeg kokte kaffe. Jeg satte på nyhetene. Jeg klemte ungdommene.

Dagen etter var sjefen min på plass. Ungdomskontakten var på plass. Røde Kors var på plass. Da Lene Maria ble bekreftet omkommet var det Johannes Rosenvinge som holdt omkring meg mens jeg gråt. Det var samholdet på Lagre’ som holdt oss gående.

Dette skjedde midt i sommerferien. Når verken skole eller andre fritidstilbud hadde mulighet til å trå inn for å hjelpe ungdommer.

Men vi var der.

Vi hadde mulighet.

Vi ga ut roser under lystenningen på festplassen. Vi deltok på rosetog.

Ungdomshuset Lagre’ må få bestå. Namsos kommune kan ikke stå uten noen form for tilbud til de unge. Jeg nekter å la min lillesøster vokse opp i en by som ikke satser på ungdom. Som ikke satser på framtida.

Jeg skjønner at Namsos Kommune har det trangt økonomisk. At det må gjøres kutt. Men må det gå utover barn og unge hver eneste gang?

Namsos Arbeiderparti gikk i 2011 til valg med et løfte om å ”ha fokus på fritidstilbud for ungdom, støtte Lagre og andre ungdomsklubber”. Og deres første punkt i lista over hva de oppnådde i sin forrige periode i kommunestyret er; ”Vi har tatt ungdommen med på råd i saker som angår dem.”

Nå trenger Lagre’ mer støtte enn noen gang før, og jeg håper Namsos Arbeiderparti har planer om å innfri valgløftet sitt, og fortsette med å ta ungdom med på råd i saker som angår dem.

Nå trenger Lagre’ mer støtte enn noen gang før, og jeg håper Namsos Arbeiderparti har planer om å innfri valgløftet sitt.

Jeg har stått på barrikadene før. Jeg gjør det gladelig igjen.

 

La Lagre’ leve.