Power

The world has gone mad 
Advertisements

Lørdag

Ei bok om oppvekst, motgang, å være annerledes, å gjemme seg bak en fasade. Å ikke bli invitert, ikke inkludert, om å drømme om noe mer og søke trøst i seg selv og vonde handlinger. 

Det er overraskende sterkt. Overraskende godt skrevet. Og hele tida ligger ei setning jeg leste på bloggen hennes for mange år siden i bakhodet: hvorfor kan ikke ei jente med store pupper og platinablondt hår være smart? 

Eplekasse

eplekasse

Å få høyttalerne opp av gulvet har vært en av tingene vi ville få til ganske kjapt i leiligheta. På søndag stakk vi derfor innom Fransk Bazar på Løkka, og kjøpte med to eplekasser. Inni den ene får avokadoplanten min bo – i alle fall til jeg finner ut om den får nok lys der inne.

Til min store overraskelse overlevde begge avokadoplantene at vi var lenge borte i sommer, og jeg er sprøtt stolt over å ha greid å gro dem fra – og passe på dem i snart seks måneder.

Story

story

Etter å ha utsatt pensumlesing hele sommeren står nå «Story» på planen før skolen starter i neste uke. Jeg tillater meg restene fra kokesjokoladen brukt i chili sin carne-gryta vi serverte svigerfamilien i helga, og bruker så mye markeringstusj at jeg stadig må fjerne flekker fra skjortene mine.

Good mornin’

Bilde tatt 11.08.15 kl. 10.43 #2

Bilde tatt 11.08.15 kl. 10.44

Ikke én kaffekanne men to. To, eller ikkeno’.

(Awkward pose tuesday tror jeg vi kaller denne dagen.)

PS: Jeg har satt i gang overføring av domenet mitt til nytt webhotell. Så om det harker litt her inne de neste dagene er det bare derfor.

When in Italy

SanGimignano2

SanGimignano

San Gimignano er byen i skyggen av sine egne tårn. Bygd på toppen av en klippe – som så mange andre italienske småbyer. Den har cirka 7000 innbyggere, og to av disse – jeg mistenker far og datter – solgte meg både pastamaskin og Bialetti-kanne. Nevnte far så meg i øynene, pekte på meg og sa: «Ingles?». Jeg svarte «Yes», før han med sikker stemme sa «No dishwasher», pakket varene i hver sin pose og ga dem til meg.

En dag skal jeg også ha enorme krukker med basilikum utenfor huset mitt, og stativer for å tørke pasta på. Først må jeg mestre maskinen, og forstå hvordan jeg får basilikum til å overleve. I dag blir det mexikansk.

Firenze

firenze1

firenze2

firenze3

firenze4

firenze5

firenze6

Vi hadde én dag i Firenze, og skulle klatre til toppen av domen i katedralen. Den med de syv helvetesringene på innsiden. Jeg kjøpte is for å styrke meg på, oppdaget at det var rester av nøtter i den fordi butikken ikke vasker spatelene sine skikkelig og måtte gi den bort etter noen få biter. Vi kom oss til toppen av 450 steintrapper. Slitte etter årene med historie og turisme. Rund og rundt til Firenze åpenbarte seg foran oss. I stekende solskinn viste hun oss bygningene sine, fortellingene om menneskene og åsene bortenfor.

Katedralen var alt vi rakk før middag og opera. Vi så Barbereren i Sevilla, og ble egentlig litt skuffa. Musikken var god, men fremføringen og scenografien var slapp. Sent på kvelden ringte vi en taxi, ble kjørt over elva Arno til forstaden Galluzzo hvor vi fant bilene våre og kjørte hjem til Poggibonsi.

Jeg har mye å vise dere og å fortelle etter en uke i Italia. Men først må jeg bare komme litt på plass på jobb og sånn.

3 dager med sol

Salsnes_1

Salsnes_5

Salsnes_4

Salsnes_2

Salsnes_3

Vi fikk tre dager med sol i Namdalen, og en av dem ble tilbragt på ei steinstrand bortenfor Salsnes. Jeg og M hadde med oss søstrene våre på ni, og vi grilla pølser, klatra på en enorm stein og plukka søppel i fjæra – så skilpaddene ikke skal dø (fakta: Vilde via Newton).

Når du kjører mot Salsnes kommer du til et høydepunkt, hvor fjell og fjord og hav åpenbarer seg foran deg. Det er som å stirre inn i et maleri, med de mektigste vindmøllene i bakgrunnen. Jeg syns de hvite byggverkene er så majestetiske der de står over fjellene – helt på motsatt ende av der du finner olje og andre fossile brennstoffer.

Nå er skyene tilbake, og temperaturen lavere. Dagene tilbringes inne, med fluffy sokker og Breaking Bad – og jeg teller dager til vi sitter i Italia med alt for bra vin og alt for bra mozarella.

 

I en gammeltantes hage

Bjørg_v2_1

Siri Søskenbarn plukket meg opp i går, og vi tok turen til gammeltanta vår. Hun viste oss rundt i hagen, og fortalte om alle plantene og blomstene. Hun vet alt om dem, og jeg blir så forbløffet, for jeg vet ingenting. Jeg visste ikke engang at det er ulike typer hvit syrin..

Bjørg_v2_2

Bjørg_v2_3

Bjørg_v2_5

Bjørg_v2_6
Ytterst i hagen står en enorm rosehagtorn i full blomst. Det er hundrevis av bittesmå roseblomster på treet, og naboene til tante banker på og spør om å få med seg greiner hjem. Hun klipper av og fyller poser til dem – og jeg og Siri fikk med oss masse selv! En vakker dag skal jeg ha en sånn utenfor vinduet mitt.

Bjørg_v2_7
Har allerede glemt navnet på denne rosa, men Sigrid Undset hadde visstnok slike i hagen sin.

Bjørg_v2_8

Bjørg_v2_9

Bjørg_v2_10

Bjørg_v2_11

Bjørg_v2_12

Bjørg_v2_13

Vi ble sittende i mange timer, og spiste is og vafler på verandaen med solsteiken i øynene (tror til og med jeg fikk litt farge!). Vi har tilbragt så uendelig mange barndomstimer i den hagen og på stranda bortenfor huset – og det er litt som å bli liten igjen å komme dit. På slutten av besøket fikk vi hver vår saks og klipte med oss så mange blomster vi ville. Endte opp med to fulle remaposer som jeg fordelte i buketter til mamma og svigers.