When in Italy

SanGimignano2

SanGimignano

San Gimignano er byen i skyggen av sine egne tårn. Bygd på toppen av en klippe – som så mange andre italienske småbyer. Den har cirka 7000 innbyggere, og to av disse – jeg mistenker far og datter – solgte meg både pastamaskin og Bialetti-kanne. Nevnte far så meg i øynene, pekte på meg og sa: «Ingles?». Jeg svarte «Yes», før han med sikker stemme sa «No dishwasher», pakket varene i hver sin pose og ga dem til meg.

En dag skal jeg også ha enorme krukker med basilikum utenfor huset mitt, og stativer for å tørke pasta på. Først må jeg mestre maskinen, og forstå hvordan jeg får basilikum til å overleve. I dag blir det mexikansk.

Advertisements

Firenze

firenze1

firenze2

firenze3

firenze4

firenze5

firenze6

Vi hadde én dag i Firenze, og skulle klatre til toppen av domen i katedralen. Den med de syv helvetesringene på innsiden. Jeg kjøpte is for å styrke meg på, oppdaget at det var rester av nøtter i den fordi butikken ikke vasker spatelene sine skikkelig og måtte gi den bort etter noen få biter. Vi kom oss til toppen av 450 steintrapper. Slitte etter årene med historie og turisme. Rund og rundt til Firenze åpenbarte seg foran oss. I stekende solskinn viste hun oss bygningene sine, fortellingene om menneskene og åsene bortenfor.

Katedralen var alt vi rakk før middag og opera. Vi så Barbereren i Sevilla, og ble egentlig litt skuffa. Musikken var god, men fremføringen og scenografien var slapp. Sent på kvelden ringte vi en taxi, ble kjørt over elva Arno til forstaden Galluzzo hvor vi fant bilene våre og kjørte hjem til Poggibonsi.

Jeg har mye å vise dere og å fortelle etter en uke i Italia. Men først må jeg bare komme litt på plass på jobb og sånn.

3 dager med sol

Salsnes_1

Salsnes_5

Salsnes_4

Salsnes_2

Salsnes_3

Vi fikk tre dager med sol i Namdalen, og en av dem ble tilbragt på ei steinstrand bortenfor Salsnes. Jeg og M hadde med oss søstrene våre på ni, og vi grilla pølser, klatra på en enorm stein og plukka søppel i fjæra – så skilpaddene ikke skal dø (fakta: Vilde via Newton).

Når du kjører mot Salsnes kommer du til et høydepunkt, hvor fjell og fjord og hav åpenbarer seg foran deg. Det er som å stirre inn i et maleri, med de mektigste vindmøllene i bakgrunnen. Jeg syns de hvite byggverkene er så majestetiske der de står over fjellene – helt på motsatt ende av der du finner olje og andre fossile brennstoffer.

Nå er skyene tilbake, og temperaturen lavere. Dagene tilbringes inne, med fluffy sokker og Breaking Bad – og jeg teller dager til vi sitter i Italia med alt for bra vin og alt for bra mozarella.

 

I en gammeltantes hage

Bjørg_v2_1

Siri Søskenbarn plukket meg opp i går, og vi tok turen til gammeltanta vår. Hun viste oss rundt i hagen, og fortalte om alle plantene og blomstene. Hun vet alt om dem, og jeg blir så forbløffet, for jeg vet ingenting. Jeg visste ikke engang at det er ulike typer hvit syrin..

Bjørg_v2_2

Bjørg_v2_3

Bjørg_v2_5

Bjørg_v2_6
Ytterst i hagen står en enorm rosehagtorn i full blomst. Det er hundrevis av bittesmå roseblomster på treet, og naboene til tante banker på og spør om å få med seg greiner hjem. Hun klipper av og fyller poser til dem – og jeg og Siri fikk med oss masse selv! En vakker dag skal jeg ha en sånn utenfor vinduet mitt.

Bjørg_v2_7
Har allerede glemt navnet på denne rosa, men Sigrid Undset hadde visstnok slike i hagen sin.

Bjørg_v2_8

Bjørg_v2_9

Bjørg_v2_10

Bjørg_v2_11

Bjørg_v2_12

Bjørg_v2_13

Vi ble sittende i mange timer, og spiste is og vafler på verandaen med solsteiken i øynene (tror til og med jeg fikk litt farge!). Vi har tilbragt så uendelig mange barndomstimer i den hagen og på stranda bortenfor huset – og det er litt som å bli liten igjen å komme dit. På slutten av besøket fikk vi hver vår saks og klipte med oss så mange blomster vi ville. Endte opp med to fulle remaposer som jeg fordelte i buketter til mamma og svigers.

Helt

GoPro_test-2

GoPro_test-3

GoPro_test-4

GoPro_test

Jeg har lenge ønsket meg et lite kamera som tillegg til speilrefleksen. Et som bare er å putte i lomma, og ha med seg over alt. Som jeg ikke trenger å være redd for, og som helst ikke har for mange valgmuligheter.

I fjor sommer fikk jeg lese meg masse med Namdalsavisas GoPro, og selv om jeg ikke er noen idrettsutøver, eller skal dokumentere fallsjermhopp – tenkte jeg at det kunne oppfylle alle ønskene mine. Jeg ville jo ha et slags digitalt engangkamera, liksom.

Jeg liker at det bare er to knapper, at man ikke kan se hvordan bildene blir med en gang, og at bildestabilisatoren ikke er perfekt – siden dette er den eldste GoPro-utgaven. Å koble kameraet i macen blir litt som å hente en rull ferdigfremkalt film! Et par gratis presets til Lightroom gjør etterbehandlingen super-rask, og jeg gleder meg til å teste kameraet enda mer!

Botanisk hage

botanisk hage-1-22

botanisk hage-1-24

hodeskalle
botanisk hage-1-19

botanisk hage-1-20

Lørdagen ble tilbragt i Botanisk Hage, og vi tok den obligatiske runden innom Zoologisk Museum. Er trist at så mange skatter ikke er mulig å se, nå som Geologisk Museum er stengt. Men vi kunne se litt på de samme gamle utstoppa dyrene. T-Rexen fikk vi se fra avstand, og Ida-fossilet var også langt der nede. Jeg kunne sett på Ida i dagevis.

Jeg syns dog det er morsomt at de har stelt i stand et slags «roterom» hvor de stiller ut ting som dukker opp mens de nå gjennomgår lagerrommene. Selv om ikke alt er merket er det gøy å se en så variert utstilling.

Hagen i seg selv er utrolig vakker nå, og selv en allergiker som meg selv kan ikke la være å snuse på blomster og ta dype åndedrag i det nyslåtte gresset. Fargene er helt nydelige, og drivhusene viser seg fra sin mest praktfulle side. Vi fant også restene av et bryllup.

Pride

Pride-1

Pride-2

Pride-3

Pride-4

Pride-5

Pride-6

Pride-7

Vi gikk oss på Pride Parade i går, på vei til T-banen, og vi ble stående å se på en stund. Det var så mange folk med og gikk, og enda flere som hadde møtt fram for å se! Og det var så kult! Jeg blir så lett rørt av sånne ting (jeg fikk tårer i øynene av generalstreiken i høst liksom..), og det vår nummeret før jeg hulka av denne paraden.

Med gårsdagens avgjørelse i USA i bakhodet ble det hele ganske sterkt. Og selv om vi har kommet langt er det fortsatt en lang vei å gå. Litt etter litt tar folk og styresmakter til vettet, og lar folk få elske dem de vil – i fred og fordragelighet.

Altså, se på alle folkene da! Dette er jo fantastisk! Jeg digger hun dama med «stolt mamma»-skilt – hun gliste så mye at jeg ble helt ør av glede.

Det er ikke lenger homofilt ekteskap, det er bare ekteskap<3

kropp
kropp_8
kropp_1

kropp_2

kropp_5
kropp_6

Jeg som aldri har blitt fortrolig med kroppen min makter å gå utendørs i shorts. Vise de lilla blodårene som smyger seg helt oppunder overhuden. Gå i skjørt uten strømpebukse så ingenting holder lårene mine sammenpresset. Jeg vet ikke om jeg har gitt opp, eller syns det er genuint greit. Med kropp og sånn. Er det ikke rart at jeg sier jeg har kropp, og ikke er kropp?

Arr, kviser, elveblest, stor nese, porer og rare knær. Allikevel går jeg i skjørt, spagettistropper og med lite sminke. Det har blitt sånn. Og jeg håper utviklingen fortsetter, for jeg liker llinjene som har dukket opp i panna og at huden min delvis er lilla noen steder. Jeg har tekstur. Det gjør meg til menneske. Biter av meg selv som jeg har fått fra andre familiemedlemmer. Kropp knytter oss sammen. Pappas nese og øyne. Mammas ansiktsform. Onklene mine sine tær og mormors lett bøyde rygg.

Kropp er kult. Mer enn noe som bare frakter oss fra A til B. Kroppen er oss, vi er den. Og den kan takle så utrolig mye. Det er ti år siden hun ble syk nå. Kroppen binder oss sammen – og jeg legger til biter til det jeg har arvet og fått. Kropp er menneske. Jeg er kropp.

Dronningparken

dronningparken_1

dronningparken_3

dronningparken_5

dronningparken_6

dronningparken_7

dronningparken_9

dronningparken_11

dronningparken_13

dronningparken_17

dronningparken_24

dronningparken_27

dronningparken_29

dronningparken_31

dronningparken_34

Søndag var overskyet og litt mildere enn det har vært de siste dagene. Så jeg tok med meg M for en gåtur i Dronningparken. Ingen av oss hadde vært der før, og det var så rolig og fredfullt. Neste gang skal jeg ta med meg pledd, is og bok.

Lyssetting

Stine_2015

 

 

 

Ida er naboen min på Bjølsen, og her om dagen spurte hun om jeg kunne komme over så hun fikk testet lyssetting til et fotoprosjekt hun skulle gjøre. Så jeg rusla bort til naboblokka og satte meg på stolen hennes mens hun fikla og ordna. Lukta svidd omelett siden hun måtte gå fra stekepanna for å åpne ytterdøra da jeg kom.

Prosjektet hennes virker superspennende, så jeg gleder meg til å se de ferdige bildene! Satser på at fotoobjektene hennes er litt mer konsentrert enn det jeg var. Hehe.